Frode, en av våre supre løypemaskinkjørere, sto opp noen timer etter midnatt, og ikke så lenge etter det startet han maskinen som skulle gi oss nydelige spor også denne dagen. I tillegg skulle han ordne nye spor i Midtstrangen. Før Frode kan begynne kjøringen, må maskinen gå i ca en halv time for at hydraulikkoljen skal bli varm.
Jan Arild startet snøscooteren klokken 0600. Så bar det i vei mot Midstrangen. Jan Arild hadde på forhånd konferert med representant fra Røde Kors som mente at det nå var trygt for ras i området. Sammen ordnet disse to sporene som fører oss raskest til Spåtindtoppen.
Jeg var så heldig, rent tilfeldig, å møte disse to arbeidsomme og hyggelig karene mens de jobbet med løypene. På turen opp til Spåtidtoppen funderte jeg over hvordan det hadde vært her uten at Synnfjelløypene hadde gjort denne fantastiske jobben. For sjåførene er det en betalt jobb, men for styreleder Jan Arild er det vel for det meste en dugnadsjobb. Jeg vet at det er mange som forstår hvor viktig den jobben han gjør her oppe er, men jeg ser ikke bort fra at det er flere som tar løypene for gitt.
Det er også mange andre som gjør en helt nødvendig og super jobb for at vi andre skal trives best mulig her oppe i fjellet. Vi bør være takknemlige.
Jeg synes at det årlige beløpet vi betaler for å få løyper er vel anvendte penger.
Jeg håper virkelig at de som benytter løypene bidrar.
Er det slik?
