Hjelp. Jeg trenger hjelp til å forstå. På et skilt ved veien står det Storslåtte. Nå ser jeg at noen begynner å skrive Storslåttet – altså med bestemt T i slutten av irdet.
Jeg trodde faktisk dette var dialekt for – ei stor slåtteeng. Og ikke et slått.
I vanlig rettskrivning ville vi vel ha skrevet Ei slått, ( altså slåtteeng), slåtta, (storslåtta) slåtter, slåttene. Men i den stedlige dialekt heter det vel Ei slått, slått ( storslåtte) osv…
Er jeg ute på villstrå eller er det opprinnelig navnet på ei stor slåtteeng? Storslåtte.
«Nå dreg vi opp tel Storslåtte og slår graset, så får vi hersjet i morra» , for eksempel.
Hilsen Frank S
Fra Hytteeierforeningen:
Vi er sikre på at Frank har rett når han kobler sammen slått og gras, men vi ser gjerne at noen med bedre historiekunnskaper enn oss kan svare.
