Vi har kommet oss til fjells igjen, og i dag tar vi Sæterrunden. Det er omtrent null grader og suverene forhold, lettskyet pent vær. Fra Kleivmosæterhøgda vil runden by på disse høydeforskjeller. Vi starter i fine spor her (se grønn prikk) og ser sørvestover. På tur til det høgste punktet på dette området ser vi mot Skjervungfjellet, og mot Dokkfløy med Skeikampen helt bakerst i nordøst. Vi når snart toppen og ser til høyre. Akkurat på toppen blåste det kraftig, men etter noen meter var løypene igjen fantastiske. På myrene øverst ser vi Aassæterområdet på den andre siden av Synna, og snart skal vi svinge til venstre. Her er skiltet. Snart ser vi løypa ned til Nordrumsætra, og her er sporene virkelig fine (Hvor har det blitt av skiltet?) Men vi skal ikke dit nå. Neste år antar vi at Synnfjellporten er åpnet, og da tar vi vel denne veien for å kjøpe en kopp kaffe eller kakao med nystekte vafler. Det ordner sikkert Ketil og Kristian Koll. (Se forøvrig 24. januar 2012)
Vi tar altså sporet svakt til venstre, og her går det unna. Her er det lett å stake. Snart er vi kommet til krysset som viser veien mot Nysætra. Tidligere gikk faktisk løypa helt til Nysætra, men ikke nå lenger. Vi tar sporet rett fram, og er snart ved hovedveien. Etter å ha gått litt på den andre siden finner vi et uskiltet spor til venstre. Dette har vi ikke sett før. Hvor går sporet? På et varmt, lunt sted sitter familiene Grepp og Ro. De koser seg tydeligvis, og det er forståelig i det fine været.
På det høyeste punktet ser vi Rognstadsætra. Her oppe ser vi også Nordrumsætra på den andre siden og flere hytter. Helt nederst på dette bildet vil vi om noen måneder se Synnfjellporten. Litt over dette serveringsstedet vil det komme en liten bakke med heis for barn.
Her har vi kommet til Aassætra. Se den grønne prikken her. Her oppe er det hyttebygging. Flott utsikt. Løypa krysser veien og her kan det gå i full fart. Vær forsiktig! Litt lenger nede følger løypa strømmen. Snart er vi kommet nesten til brua, og her ser vi dette skiltet. Dersom Lavvoen var åpen, hadde det blitt en tur innom, men vi går forbi til dette skiltet. Nederst finner vi denne meldingen. Nå gikk batteriet i kameraet tomt for strøm, men vi gikk fort oppover forbi Vesleslåttet og tilbake til utgangspunktet. Da vi er superbegeistret for løypene, gjorde vi som vi trodde det sto på det siste skiltet. Forsøkte å gi kr 100,- via telefonen til Synnfjelløypene som takk for denne turen . Så lett var det dessverre ikke (hvorfor ikke?), så vi må forsøke å huske på dette når vi er kommet hjem om noen dager og har kodekortet tilgjengelig.
