Dersom det er kaldt om natta, kan man på våren ha mulighet til å gå på ski over alt. Spormaskinen hadde for lengst tatt ferie, men at det ikke var oppkjørte spor var ingen hindring for å lett komme seg til Spåtind. Egentlig ble det ikke så lett som først tenkt, for det kom tett tåke, så tett at vi knapt så skituppene. Hadde vi ikke funnet et skuterspor som vi fulgte, hadde vi fått problemer. For så vidt fikk vi et lite problem da vi forsto at vi hadde tatt feil skuterspor, og havnet oppe på en ukjent topp uten å forstå hvor vi var.
Da vi kom til Spåtindtoppen møtte vi et par som hadde dratt opp teltutstyr, og som skulle overnatte der oppe. For dem var det selvsagt uproblematisk, for den fjellvante mannen hadde gått over Grønland, og hadde ligget i telt flere titalls dager på turen. Vi ser ikke bort fra at dette faktisk er noe å anbefale for andre også. I alle fall anbefaler vi det vi kaller vårturer på ski i Synnfjellet. Det overrasker oss at ikke flere benytter denne herligheten på denne tiden av året. Været er ofte vekslende og spennende, og om kvelden satt vi på terassen i strålende sol.
Da vi kom tilbake fikk vi se at Krokhølrunden var oppkjørt, sannsynligvis med skuter, men sporene var bra.